Вступление
[Intro]AmBbAmE[Verse]AmEAm
Du gledde meg så mykje, eg kan'kje gleda deg
Dm
Det beste som eg hadde, Var alt for smått for deg.
EFDm
Men denne vesle knoppen av mitt eige rosentre,
AmEF
Den skal du ha til minne om somaren og meg.
AmEAm
I fjor haust var den berre eit snøkvitt lite nor
Dm
djupt nedi jorda, på rota åt si mor.
EFDm
Når somarsola vart so varm, då våga den seg opp,
AmEF
og skaut så friske grøne blad, og slik ein blodraud topp.
AmEAm
Men då var hausten her igjen, med gufs frå hei og nut,
Dm
det vart for seint, so altfor seint, han fekk kje spretta ut.
EFDm
So laut han døy, og vondt det var då vesle livet gjekk;
AmEF
men lagnad-stålet av han skar, det finst kje råd med slikt.
AmEAm
Og ilska rann med livet ut i tidens djupe hav,
Dm
der lengt og liding, sorg og sut, ja alt skal gløymast av.
EFDm
Og rota som den grodde på må visna bort og døy,
AmEFAm
for alt som lever her på jord er liksom gras og høy.
Мы используем файлы Cookies, Яндекс Метрику для улучшения работы сайта и удобства его использования.
Подробнее.
Вы можете запретить это в настройках браузера.